Det latinske navnet Vaccinium vitis-idaea betyr vin fra fjellet, og våre forfedre var nok flinkere til å lage vin på råvarene de hadde rundt seg enn vår generasjon er. Vindruene Merlot og Cabernet-Sauvignon har nok utkonkurrert vår egen fjelldrue!
Heldigvis finnes det fortsatt noen sjeldne produsenter som ønsker å videreføre gamle tradisjoner. Både Vingården Tuen og Seljord Vin lager vin basert på skogsbær som tyttebær og blåbær. De finnes ikke i det vanlige sortimentet på vinmonopolet, men kan bestilles.
Plantefakta
Tyttebærplanten er en nedliggende, krypende og eviggrønn halvbusk. De har hvite eller blekrosa klokkeformede blomster. Bærene er røde og kulerunde med syrlig smak. De trives best i hei, torvmark, barskog, skrinn og sur jord opp til 3050 moh.
Kjært barn med mange navn
Tyttebæret har mange navn, blant annet Tyting, Tytebær, Tutling, Tyta, Tysling, Typpbær, Tippbær, Tittebær og jokna. I tidligere tider brukte man bæret ved ulike blodsykdommer pga dens blodrøde farge. Oftest ble den brukt til å stanse blødninger etter fødsel. Det var også stor tradisjon i Nord-Norge på å drikke te av tyttebærblader. Bladene ble svidd over sterk varme i en gryte, før man helte over vann og lot det trekke. Teen ble drukket både til måltider og som medisin.
Både blad og bær
Både bladene og bæret er nyttige på tyttebærplanten. Bladene inneholder glykosider, flavonoider, garvestoffer, organiske syrer, sukkerstoffer og vitamin C. Å drikke te av tørkede blader vil derfor virke sammentrekkende, rensende og urindrivende. Ikke uventet er derfor teen fin å bruke for folk som er mye plaget av tilbakevennende urinveisinfeksjoner. Teen har også en blodsukkerdempende virkning, noe som er høyaktuelt i dagens samfunn med økning av livsstilsykdommer som Diabetes. Garvestoffende i bladene vil ha samme effekt som blåbæras; virke lindrende ved milde former for diaré på grunn av den sammentrekkende effekten.
De modne bærene har et høyt innhold av Vitamin A og C, i tillegg til ulike glykosider, sukkerstoffer, pektin, gult fargestoff og de organiske syrene benzoesyre og salisylsyre. Salisylsyren er kjent for sin febernedsettende virkning, og i dagens moderne medisin finnes den i form av acetylsalisylsyre. Vitamin A er som jeg skrev om i artikkelen om blåbær viktig for synet vårt, og Vitamin C er viktig for å beskytte mot skadelige radikaler, øke opptaket av jern fra tarmen, styrke bindevevet og bryte ned kolesterolet.
Bæret virker også sopphemmende og kan brukes både ved trøske i munnhulen og ved sopp i underlivet.
Selvkonserverende
Tyttebæra er et av de bærene som inneholder mest benzoesyre. Denne syren virker konserverende, og gjør at bærene ikke mugner. I tidligere tider lagret man bærene ved å helle over kokt, avkjølt vann og oppbevarte det på tønner. Man gikk bort fra denne lagringsmetoden fordi bærene tapte både vitaminer, farge og smak. I dag er det vanlig å røre bærene med sukker og fryse de. Det høye innholdet av pektin vil gjøre at syltetøyet trenger lite annen stivelse og blir tykt av seg selv. Du kan faktisk også legge et lag med knuste tyttebær over andre bær med mindre benzoesyre for å øke lagringstiden.
Skattejakt
Er du heldig på vinteren og våren, så kan du finne et overvintret bær eller 2, og du skal ikke være redd for å smake. Bærene holder seg utrolig godt og er en smaksbombe bevart i all den hvite snøen.
Kalendermerke
Tyttebærene var et såkalt kalendermerke for skuronna. Når tyttebærene var modne skulle man skjære havren. Det var også sagt at mye tyttebærblomster om våren gav stor kornavling til høsten.
Et kaldt Kjerringråd
Begynner du å bli forkjølet skal du spise 1-2 dl frosne tyttebær. Grunnen til at dette virker er nok salisylsyren og innholdet av vitamin C. De frosne bærene vil også lindre den såre halsen ved å bedøve smerten litt.
Tyttebær i maten
Tyttebæret kan brukes både i hovedretter og desserter. Men vinkjennere vrir seg gjerne litt på stolen når de får servert tyttebærsyltetøy til steken samtidig som glasset fylles med rødvin. Syren i skallet kan nemlig ødelegge vinopplevelsen for den ”trente gane”. Min gode venn, vinkjenner og kokk Helge Nesse, har en løsning på denne utfordringen. Istedetfor å servere tyttebærsyltetøy lager han en tyttebærsaus, hvor han siler vekk skallet. Sausen er enkel å lage. Kok sammen 100 g tyttebær, 5 dl vann, 100 g sukker og 2ss balsamicoeddik. Sausen skal koke inn til det halve. Deretter siles den, og tilsettes eventuelt litt maizenna om man ønsker en tykkere variant. Sausen er nydelig og dekorativ sammen med en kremet viltsaus!
Tyttebær er også smakfullt i brøddeigen. Du kan enten bruke friske eller tørkede bær. Tørkede bær lager du enkelt selv ved å spre bærene utover en rist kledd med bakepapir. Sett dette i ovnen på laveste temperatur, men ovnsdøren så vidt på gløtt. Bærene er ferdig tørket når de har skrumpet godt inn. De kan lagres utover vinteren, og er nydelig smakstilsetning i sauser og supper.
Saft suse
Tyttebær egner seg godt til safting. Saften er et godt alternativ til den populære tranebærjuicen mange bruker ved forstyrrelser i urinveiene!
I kg tyttebær
1 liter vann
1 t-skje sitronsyre
3-4 dl sukker
Knus tyttebærene og trekk dem i 1 liter vann og 1 t-skje sitronsyre. Sil blandingen etter 2 døgn, og rør inn 3-4 dl sukker. Jeg anbefaler å kjøpe fint rårørsukker på helsekosten. Dette inneholder mer av sukkerplanten, og er ikke like raffinert og strippet for næringsstoffer som vanlig sukker er. Saften holder seg godt på rene, steriliserte glassflasker og kan også fryses.
Innhold per 100 g tyttebær
Vann 83 g
Kj 183
Kcal 44
Protein 0,7 g
Karbohydrat 7 g
Fett 0,6 g
No comments:
Post a Comment