Rosenrot – Norges energiurt!

Rosenroten har dype røtter i Norge, men det er først de senere årene at folk virkelig har fått øynene opp for denne velduftende roten i takt med nye undersøkelser av dens virkestoffer. Så folkens, kast ginsengen og kom deg ut på tur og høst rosenrot; Norges energiurt!

Rhodiola rosea
Rhodiola rosea er det latinske navnet på rosenrot. Planten er en lav og opprett flerårig urt, ofte med et svakt purpurskjær. Blomstene er mattgule. Den trives på berg, også ved havet, morene og stabil rasmark, på sur eller kalkrik jord opp til 3000 moh. Rosenrot som vokser ved havet finner man kun i nordlige strøk.

Kalveblomst
Rosenroten har vært i bruk i Norge i all tid. I Nord-Norge ble den særlig brukt som nødfor i vårknipa, derav kommer alle kallenavnene til rosenroten som har med Kalv å gjøre; Kalvedans, kalvedaude, kalverompe og kalvekål! Rosenroten har ikke bare vært brukt som dyrefor, i Sibir ble den i eldre tider brukt i matlagingen. Både roten og planten er spiselig, og i Uvdal i Buskerud var det tradisjon for å male bladene og blande de i brøddeigen. Så her ser man at roten ble brukt i matknipa både til mennesker og dyr.

Roseduft
Navnet rosenrot kommer nok fra den nydelige duften som sprer seg i rommet når du brekker roten i to. Det lukter som en rosebutikk, og tankene kan lett vandre til romantiske og dyprøde rosebuketter. Lukten er er sterkest hos planter som vokser høyt og lyst. I tidligere tider lagde man avkok av jordstengelen og brukte den til hårvask. Foruten den gode lukten det gav, skulle det hjelpe mot hodepine, flass og gi et sunnere hår. Kanskje noe å prøve ut som motvekt til billige shampoer med kjemisk fremstilte dufter? I skrifter fra Narvik het det at rosenrot til hårvask skulle samles før gjøken gol om våren.

Brannvern
Ser du nøye etter på gamle seterstøler og gårdsbygg vil du se at det vokser rosenrot på taket. Planten har nemlig tykke og vannholdige blader som skulle beskytte mot glør fra grua. Rosenroten hadde også en såkalt amulettvirkning ved at den skulle beskytte folk og fe mot trolldom og lynnedslag. Om du skulle være så uheldig å brenne deg, kan du også legge på omslag av rosenrot for å lindre smerten.

Du ska ikkje trø i graset....
Rosenroten kan komme til syne midt i stien når du er på tur. Hører du det knirke under turstøvlene dine bør du vende blikket mot bakken, for kanskje er det en rosenrot du tråkker på! I Nord-Norge ble planten nemlig kalt Knerke på grunn av den karakteriske lyden som høres når du tar på den. Det kan jo sees på som rent ironisk at vi bruker enorme summer på helsekost som vi hiver innpå før vi går ut på tur i skog og fjell. Og der vi går med fjelltoppen som mål tråkker vi ned skogens og fjellets medisin uten å vite om det! Helt villt og helt gratis!

Adaptogen
Kun et fåtall av ekslusive urter er så heldige å bli betegnet som adaptogene urter. Dette er en hedersbetegnelse som sier noe om at denne urten har helt spesielle egenskaper. Vår norske Rosenrot er en av disse! En adaptogen urt øker kroppens allmenne tilpasningsevne og dermed motstandskraften. Effekten av urten er ikke knyttet til et spesielt organ, men virker på hele kroppen. Den fungerer som en antioksidant og er med på å bekjempe de skadelige frie radikalene.

Høyt vokser de....
Det er spennende å se at planter som vokser i fjellet ofte kan brukes til ”fjellplager”. Forskning viser at Rosenroten kan øke oksygenopptaket hos mennesker. Dette er spesielt viktig for idrettsfolk og fjellfolk. I disse tider der noen av verdens høyeste fjell har blitt mindre uoppnåelige å bestige, kan det kanskje være godt med en liten flaske rosenrot på innerlomma. Den øker også energiproduksjon i hver enkelt celle i kroppen slik at man yter maksimalt. Ikke vet jeg om den står oppført i noen dopingliste, men det sikkert lurt for idrettsfolk å sjekke dette før de hiver innpå av urten...!

Oppstemmende
Rosenroten sies å virke oppstemmende på humøret og øker konsentrasjonen. Den skal motvirke stress, og stabilisere kroppen til å yte maksimalt uten å tappe den for energi. Den har fått et ufortjent rykte som ”sex-dop” gjennom aggressiv markedsføring av postordreprodukter. Det er kanskje derfor folk smiler litt skjevt og flirer når jeg sier jeg skal ut å sanke rosenrot. ”Jasså, står dårlig til på den fronten ja?”

Sanking av roten
Røtter bør sankes på høsten etter at urten er avblomstret. Da synker kraften ned i roten og bevares til neste vår. Vask røttene grundig i vann, og skjær eventuelt bort råtne deler. Legg de på Norgesglass og hell over 60% sprit. La blandingen stå i sollyset i 2 uker. Deretter siler du blandingen gjennom et kaffefilter. Den ferdige tinkturen har en nydelig rosenrød farge. Hell den gjerne over på pipetteflasker, og lagre de mørkt. 10 dråper kan has i ett glass vann morgen og kveld når du trenger litt ekstra energi og styrke!