Den gode teen fra India har blitt svært populært i Norge. Teblandingen lager du enkelt selv. Teen er full av varmende krydder og passer fint i kalde vintermåneder!
Teblanding
1 ss malt ingefær
2 ts malt kardemommefrø
4 ts malt nellik
1 ts malte sorte pepperkorn
1 ts kanel
4 ss assam-te (sort te)
Til 4 kopper te koker du opp 1 liter vann med 2 ts krydderblanding. La det koke i 5 minutter før du siler av krydderet. Tilsett melk (er du allergisk bruker du soyamelk, rismelk eller mandelmelk) og litt honning og varm opp til kokepunktet før du serverer.
Wednesday, February 10, 2010
Monday, February 8, 2010
Naturlig behandling av barn
De fleste barn har et sterkt immunforsvar. Det ser man særlig ved sykdom; det kommer brått, feberen stiger raskt - og de blir raskt friske igjen. Voksne mennesker blir oftere gående å hangle over lengre periode, de blir gradvis verre og gradvis bedre igjen. Barn reagerer ofte også derfor raskt på naturlige behandlinger, det skal ikke så mye til før balansen i kroppen "dyttes" på plass igjen. I disse tider er det mye forkjølelse, influensa og omgangssyke. Ved å gi barnet ditt naturlig behandling med homeopatiske medisiner kan ofte sykdomsforløpet kortes ned med flere dager. I tillegg vil de homeopatiske medisinene søke å styrke kroppen mot fremtidige infeksjoner. Ved bruk av antibiotika og penicillin svekkes immunforsvaret i en periode etter endt behandling. Dette skyldes at medisinen dreper både gode og dårlige bakterier i kroppen. Derfor er det lett å pådra seg nye infeksjoner. Leger har nå blitt mer restriktive med sin antibiotikabruk ved ulike lettere plager hos barn. Da er det godt å vite at homeopatiske medisiner kan hjelpe barnet ditt til et lettere og raskere sykdomsforløp. Oppsøk en Homeopat MNHL nær deg på www.nhl.no for kvalifisert hjelp.
Naturlige Knekkebrød!
Å bake sine egne knekkebrød går som en farsott over landet, og ikke uten grunn! Knekkebrødene er knallgode, fulle av sunne næringsstoffer og lette og lage. Her ser dere en oppskrift som sirkulerer i Øverbygd, opphavet er ukjent.
KNEKKEBRØD
3,5 dl sammalt rug
3,5 dl havregryn
1,5 dl sesamfrø
2 dl solsikkefrø
1 dl linfrø
1 dl kli
1 dl valnøtter eller gresskarkjerner
1 ts salt
1 ts honning
7 dl vann
Fremgangsmåte:
Alt røres sammen i en foodprosessor. Dersom du ønsker å knuse frøene kjøres disse alene en stund (evnt knuses i en morter). Røren fordeles utover 2 stekebrett med bakepapir.
Stekes ved 180 grader på følgende måte:
1. Stekes midt i ovnen i 10 minutter
2. Ta ut og kutt i passe biter med en pizzarulle
3. Stek videre midt i ovnen i 30 minutter
4. Ta ut og legg på rist og stek videre i 15 minutter. La døra stå på gløtt ved å sette en tresleiv i ovnsdøra. På denne måten fordamper fuktigheten og knekkebrødene blir sprø.
Det er lurt å steke ett og ett brett for å sikre seg at de blir riktig stekt og sprø.
KNEKKEBRØD
3,5 dl sammalt rug
3,5 dl havregryn
1,5 dl sesamfrø
2 dl solsikkefrø
1 dl linfrø
1 dl kli
1 dl valnøtter eller gresskarkjerner
1 ts salt
1 ts honning
7 dl vann
Fremgangsmåte:
Alt røres sammen i en foodprosessor. Dersom du ønsker å knuse frøene kjøres disse alene en stund (evnt knuses i en morter). Røren fordeles utover 2 stekebrett med bakepapir.
Stekes ved 180 grader på følgende måte:
1. Stekes midt i ovnen i 10 minutter
2. Ta ut og kutt i passe biter med en pizzarulle
3. Stek videre midt i ovnen i 30 minutter
4. Ta ut og legg på rist og stek videre i 15 minutter. La døra stå på gløtt ved å sette en tresleiv i ovnsdøra. På denne måten fordamper fuktigheten og knekkebrødene blir sprø.
Det er lurt å steke ett og ett brett for å sikre seg at de blir riktig stekt og sprø.
Målselv – blåbæras hovedstad!
Ingen plass i Norge hører vel blåbæra mer hjemme enn i Målselv, med Blånisselandet som ambassadør for et av Norges sunneste bær! Og har du lurt på hvor Myrtel, den 8. Bergdatter i Blåfjell har fått navnet sitt fra? Det skjønner du kanskje når du ser det latinske navnet....
Vaccinium myrtillus
Blåbær finner vi i plantefamilien Vaccinium sammen med kjente bær som tranebær, tyttebær og blokkebær. Planten har lysegrønne blomster med rosatone, og gir mørkeblå og kulerunde bær. Den trives best i hei, torvmark, åpen skog (helst gran, bjørk, eik og furu), tørr og sur jord opp til 2800m. Så blåbærturer kan gi god trening avhengig av terrenget man velger å plukke i! I tillegg til å gå i ulendt terreng som skjerper koordinasjonen vår, får man trent både rygg, rumpe og lår når man står med hodet i blåbærtuene. Men huske å rette deg opp innimellom så du ikke stivner i bøyd posisjon – da kan fort turen hjem bli lang og vond!
”En ulv etter blåbær”
Du er ikke alene om å plukke blåbær i skogen! De er nemlig en viktig næringskilde for både fugler og større dyr. Selv ulven som står på toppen av næringskjeden i skogen, og spiser noen av de største dyra våre, har fått øynene opp for blåbæra. Kanskje er det smaken de liker, eller så har de oppdaget den utrolige helsegevinsten de får ved å spise blåbær. Det er nemlig en kjent sak at blåbær bedrer nattesynet, så da kan ulvene jakte på mat både natt og dag. For elgen er også blåbærlyngen den viktigste beiteplanten utover høsten og vinteren. Og er du av de som liker å spise vilt vet du at om du kjenner etter så kjenner du den herlige smaken av både bær og skogbunn i kjøttet.
Matauk
Blåbæra har til alle tider vært en viktig del av matauken på høsten, da de egner seg til både sylting og safting. Man kan også bruke friske eller tørkede blader til å farge garn med. Blåbærlyngen gir en nydelig gulfarge til garnet.
Vitaminer
Blåbær inneholder blandt annet Vitamin C, Vitamin B1, garvestoffer, fruktsyrer, flavoner, karoten og pektin. Vitamin B1 er viktig i energistoffskiftet og hjelper kroppen med å omdanne karbohydrater til druesukker, noe som er viktig for at hjerte, hjerne og muskler skal fungere. Vitamin C er kjent for å beskytte mot skadelige radikaler, øke opptaket av jern fra tarmen, styrke bindevevet og bryte ned kolesterolet. Garvestoffene i blåbæra er kjent for å virke mageregulerende. Er du forstoppet skal du spise friske blåbær. Har du derimot løs mage/diaré skal du spise eller drikke te av tørkede blåbær. Tørkede blåbær får du kjøpt i helsekost, eller du kan lage det selv: Sett ovnen på den laveste temperaturen (ca. 35 grader), spre bærene utover et bakepapir som du legger på en rist. Du kan med fordel ha ovnsdøren så vidt på gløtt. Bærene er ferdige når de har skrumpet inn og blitt tørre. Foruten å bruke de i behandling er tørkede blåbær nydelig å ha i frokostblandinger og i brød.
Det blåbæra kanskje er mest kjent for er å bedre synet, og da særlig nattesynet. Under annen verdenskrig spiste faktisk britiske kampflyvere mye blåbærsyltetøy fordi de mente det skjerpet synet. Og godt nattesyn trenger vi i mørketida her i nord!
Det er ikke bare selve bæret som kan brukes, blad og blomst er også nyttige. De virker antiseptiske og sammentrekkende og brukes ved problemer som blærkatarr og irritert bære. Blader og blomster plukkes på vår/sommer. De tørkes i ovnen på samme måte som blåbærene. Tørker du blomstene sammen med bladene vil du få en nydelig sødme på teen.
Blandt 5 på topp!
Blåbæra er blant 5 på topp når det gjelder matvarer med høyt antioksidantnivå. Man bruker å si at jo mørkere farge matvaren har, jo mer antioksidanter inneholder den. Antioksidantene i blåbær sies å kunne forebygge kreft, redusere betennelsesnivået i kroppen og forebygge eller bremse utviklingen av aldersbetingede øyesykdommer og hjertesykdom.
Blåtår som varmer
I Blåfjell sies det at de som drikker blåtår fra Blåne blir varme om hjertet og kan leve som gode blånisser. Og de kloke blånissene vet kanskje at dette skyldes at blåbær stimulerer blodsirkulasjonen i kroppen. Den er særlig fin å bruke dersom du er av de som er mye kald på hender og føtter grunnet dårlig blodsirkulasjon. Den kan også gis som komplementær behandling mot andre sirkulasjonsforstyrrelser som åreknuter, hemoroider, blåmerker samt dårlig blodforsyning til øynene som man ser ved diabetes og høyt blodtrykk. Er du lettere glemsk, kan det også hjelpe å spise blåbær, da økt blodsirkulasjon bedrer hukommelsen. Det var bare det å huske å spise de da....!
Skjønnhet
I forrige artikkel om skrev jeg at du kunne smøre friske multer rett på huden. Det kan du selvfølgelig også gjøre med blåbær, men møter du noen på stien etterpå vil de nok komme løpende til å spørre om du har blitt angrepet av rovdyr og trenger hjelp! Den sterke blåfargen er mest kledelig på leppene etter å ha inntatt et herlig måltid med blåbærpannekaker. Det finnes imidlertid flere produkter på markedet som har tatt i bruk blåbæras egenskaper. Blandt annet reklamerer merket Oriflame med ”Pure Nature Organic Blueberry and Lavender extract Calming Toner” som skal roe ned og beskytte huden.
Å jul med din glede....
Jeg bruker alltid å plukke blåbærlyng noen uker før jul. Setter du den inn i varmen i vann går det ikke lang tid før den begynner å blomstre og gir deg en nydelig grønn bukett med rosa eller hvite blomster.
”Smoothe” blåbær
Personlig synes jeg den beste måten å nyte blåbær på er gjennom en kald og forfriskende smoothie. Den kan brukes som et sunt mellommåltid eller dessert – og best av alt: alle barn liker smoothie!
Oppskrift:
Noen never blåbær, friske eller frosne
1 banan
Hell over væske til det dekker bær og frukt: Du kan velge mellom ferskpresset appelsinjuice, soyamelk, rismelk, havremelk eller biola.
Ei neve havregryn om du vil ha en mer mettende variant.
Kjør alt sammen i smoothiemaskin / blender til den har fått en tyktflytende konsistens.
Nytes umiddelbart!
Innhold per 100 g blåbær
Vann 83 g
Kj 215
Kcal 51
Protein 1 g
Karbohydrat 7,5 g
Fett 0,9 g
Tyttebær – Norges fjelldrue
Det latinske navnet Vaccinium vitis-idaea betyr vin fra fjellet, og våre forfedre var nok flinkere til å lage vin på råvarene de hadde rundt seg enn vår generasjon er. Vindruene Merlot og Cabernet-Sauvignon har nok utkonkurrert vår egen fjelldrue!
Heldigvis finnes det fortsatt noen sjeldne produsenter som ønsker å videreføre gamle tradisjoner. Både Vingården Tuen og Seljord Vin lager vin basert på skogsbær som tyttebær og blåbær. De finnes ikke i det vanlige sortimentet på vinmonopolet, men kan bestilles.
Plantefakta
Tyttebærplanten er en nedliggende, krypende og eviggrønn halvbusk. De har hvite eller blekrosa klokkeformede blomster. Bærene er røde og kulerunde med syrlig smak. De trives best i hei, torvmark, barskog, skrinn og sur jord opp til 3050 moh.
Kjært barn med mange navn
Tyttebæret har mange navn, blant annet Tyting, Tytebær, Tutling, Tyta, Tysling, Typpbær, Tippbær, Tittebær og jokna. I tidligere tider brukte man bæret ved ulike blodsykdommer pga dens blodrøde farge. Oftest ble den brukt til å stanse blødninger etter fødsel. Det var også stor tradisjon i Nord-Norge på å drikke te av tyttebærblader. Bladene ble svidd over sterk varme i en gryte, før man helte over vann og lot det trekke. Teen ble drukket både til måltider og som medisin.
Både blad og bær
Både bladene og bæret er nyttige på tyttebærplanten. Bladene inneholder glykosider, flavonoider, garvestoffer, organiske syrer, sukkerstoffer og vitamin C. Å drikke te av tørkede blader vil derfor virke sammentrekkende, rensende og urindrivende. Ikke uventet er derfor teen fin å bruke for folk som er mye plaget av tilbakevennende urinveisinfeksjoner. Teen har også en blodsukkerdempende virkning, noe som er høyaktuelt i dagens samfunn med økning av livsstilsykdommer som Diabetes. Garvestoffende i bladene vil ha samme effekt som blåbæras; virke lindrende ved milde former for diaré på grunn av den sammentrekkende effekten.
De modne bærene har et høyt innhold av Vitamin A og C, i tillegg til ulike glykosider, sukkerstoffer, pektin, gult fargestoff og de organiske syrene benzoesyre og salisylsyre. Salisylsyren er kjent for sin febernedsettende virkning, og i dagens moderne medisin finnes den i form av acetylsalisylsyre. Vitamin A er som jeg skrev om i artikkelen om blåbær viktig for synet vårt, og Vitamin C er viktig for å beskytte mot skadelige radikaler, øke opptaket av jern fra tarmen, styrke bindevevet og bryte ned kolesterolet.
Bæret virker også sopphemmende og kan brukes både ved trøske i munnhulen og ved sopp i underlivet.
Selvkonserverende
Tyttebæra er et av de bærene som inneholder mest benzoesyre. Denne syren virker konserverende, og gjør at bærene ikke mugner. I tidligere tider lagret man bærene ved å helle over kokt, avkjølt vann og oppbevarte det på tønner. Man gikk bort fra denne lagringsmetoden fordi bærene tapte både vitaminer, farge og smak. I dag er det vanlig å røre bærene med sukker og fryse de. Det høye innholdet av pektin vil gjøre at syltetøyet trenger lite annen stivelse og blir tykt av seg selv. Du kan faktisk også legge et lag med knuste tyttebær over andre bær med mindre benzoesyre for å øke lagringstiden.
Skattejakt
Er du heldig på vinteren og våren, så kan du finne et overvintret bær eller 2, og du skal ikke være redd for å smake. Bærene holder seg utrolig godt og er en smaksbombe bevart i all den hvite snøen.
Kalendermerke
Tyttebærene var et såkalt kalendermerke for skuronna. Når tyttebærene var modne skulle man skjære havren. Det var også sagt at mye tyttebærblomster om våren gav stor kornavling til høsten.
Et kaldt Kjerringråd
Begynner du å bli forkjølet skal du spise 1-2 dl frosne tyttebær. Grunnen til at dette virker er nok salisylsyren og innholdet av vitamin C. De frosne bærene vil også lindre den såre halsen ved å bedøve smerten litt.
Tyttebær i maten
Tyttebæret kan brukes både i hovedretter og desserter. Men vinkjennere vrir seg gjerne litt på stolen når de får servert tyttebærsyltetøy til steken samtidig som glasset fylles med rødvin. Syren i skallet kan nemlig ødelegge vinopplevelsen for den ”trente gane”. Min gode venn, vinkjenner og kokk Helge Nesse, har en løsning på denne utfordringen. Istedetfor å servere tyttebærsyltetøy lager han en tyttebærsaus, hvor han siler vekk skallet. Sausen er enkel å lage. Kok sammen 100 g tyttebær, 5 dl vann, 100 g sukker og 2ss balsamicoeddik. Sausen skal koke inn til det halve. Deretter siles den, og tilsettes eventuelt litt maizenna om man ønsker en tykkere variant. Sausen er nydelig og dekorativ sammen med en kremet viltsaus!
Tyttebær er også smakfullt i brøddeigen. Du kan enten bruke friske eller tørkede bær. Tørkede bær lager du enkelt selv ved å spre bærene utover en rist kledd med bakepapir. Sett dette i ovnen på laveste temperatur, men ovnsdøren så vidt på gløtt. Bærene er ferdig tørket når de har skrumpet godt inn. De kan lagres utover vinteren, og er nydelig smakstilsetning i sauser og supper.
Saft suse
Tyttebær egner seg godt til safting. Saften er et godt alternativ til den populære tranebærjuicen mange bruker ved forstyrrelser i urinveiene!
I kg tyttebær
1 liter vann
1 t-skje sitronsyre
3-4 dl sukker
Knus tyttebærene og trekk dem i 1 liter vann og 1 t-skje sitronsyre. Sil blandingen etter 2 døgn, og rør inn 3-4 dl sukker. Jeg anbefaler å kjøpe fint rårørsukker på helsekosten. Dette inneholder mer av sukkerplanten, og er ikke like raffinert og strippet for næringsstoffer som vanlig sukker er. Saften holder seg godt på rene, steriliserte glassflasker og kan også fryses.
Innhold per 100 g tyttebær
Vann 83 g
Kj 183
Kcal 44
Protein 0,7 g
Karbohydrat 7 g
Fett 0,6 g
Rosenrot – Norges energiurt!
Rosenroten har dype røtter i Norge, men det er først de senere årene at folk virkelig har fått øynene opp for denne velduftende roten i takt med nye undersøkelser av dens virkestoffer. Så folkens, kast ginsengen og kom deg ut på tur og høst rosenrot; Norges energiurt!
Rhodiola rosea
Rhodiola rosea er det latinske navnet på rosenrot. Planten er en lav og opprett flerårig urt, ofte med et svakt purpurskjær. Blomstene er mattgule. Den trives på berg, også ved havet, morene og stabil rasmark, på sur eller kalkrik jord opp til 3000 moh. Rosenrot som vokser ved havet finner man kun i nordlige strøk.
Kalveblomst
Rosenroten har vært i bruk i Norge i all tid. I Nord-Norge ble den særlig brukt som nødfor i vårknipa, derav kommer alle kallenavnene til rosenroten som har med Kalv å gjøre; Kalvedans, kalvedaude, kalverompe og kalvekål! Rosenroten har ikke bare vært brukt som dyrefor, i Sibir ble den i eldre tider brukt i matlagingen. Både roten og planten er spiselig, og i Uvdal i Buskerud var det tradisjon for å male bladene og blande de i brøddeigen. Så her ser man at roten ble brukt i matknipa både til mennesker og dyr.
Roseduft
Navnet rosenrot kommer nok fra den nydelige duften som sprer seg i rommet når du brekker roten i to. Det lukter som en rosebutikk, og tankene kan lett vandre til romantiske og dyprøde rosebuketter. Lukten er er sterkest hos planter som vokser høyt og lyst. I tidligere tider lagde man avkok av jordstengelen og brukte den til hårvask. Foruten den gode lukten det gav, skulle det hjelpe mot hodepine, flass og gi et sunnere hår. Kanskje noe å prøve ut som motvekt til billige shampoer med kjemisk fremstilte dufter? I skrifter fra Narvik het det at rosenrot til hårvask skulle samles før gjøken gol om våren.
Brannvern
Ser du nøye etter på gamle seterstøler og gårdsbygg vil du se at det vokser rosenrot på taket. Planten har nemlig tykke og vannholdige blader som skulle beskytte mot glør fra grua. Rosenroten hadde også en såkalt amulettvirkning ved at den skulle beskytte folk og fe mot trolldom og lynnedslag. Om du skulle være så uheldig å brenne deg, kan du også legge på omslag av rosenrot for å lindre smerten.
Du ska ikkje trø i graset....
Rosenroten kan komme til syne midt i stien når du er på tur. Hører du det knirke under turstøvlene dine bør du vende blikket mot bakken, for kanskje er det en rosenrot du tråkker på! I Nord-Norge ble planten nemlig kalt Knerke på grunn av den karakteriske lyden som høres når du tar på den. Det kan jo sees på som rent ironisk at vi bruker enorme summer på helsekost som vi hiver innpå før vi går ut på tur i skog og fjell. Og der vi går med fjelltoppen som mål tråkker vi ned skogens og fjellets medisin uten å vite om det! Helt villt og helt gratis!
Adaptogen
Kun et fåtall av ekslusive urter er så heldige å bli betegnet som adaptogene urter. Dette er en hedersbetegnelse som sier noe om at denne urten har helt spesielle egenskaper. Vår norske Rosenrot er en av disse! En adaptogen urt øker kroppens allmenne tilpasningsevne og dermed motstandskraften. Effekten av urten er ikke knyttet til et spesielt organ, men virker på hele kroppen. Den fungerer som en antioksidant og er med på å bekjempe de skadelige frie radikalene.
Høyt vokser de....
Det er spennende å se at planter som vokser i fjellet ofte kan brukes til ”fjellplager”. Forskning viser at Rosenroten kan øke oksygenopptaket hos mennesker. Dette er spesielt viktig for idrettsfolk og fjellfolk. I disse tider der noen av verdens høyeste fjell har blitt mindre uoppnåelige å bestige, kan det kanskje være godt med en liten flaske rosenrot på innerlomma. Den øker også energiproduksjon i hver enkelt celle i kroppen slik at man yter maksimalt. Ikke vet jeg om den står oppført i noen dopingliste, men det sikkert lurt for idrettsfolk å sjekke dette før de hiver innpå av urten...!
Oppstemmende
Rosenroten sies å virke oppstemmende på humøret og øker konsentrasjonen. Den skal motvirke stress, og stabilisere kroppen til å yte maksimalt uten å tappe den for energi. Den har fått et ufortjent rykte som ”sex-dop” gjennom aggressiv markedsføring av postordreprodukter. Det er kanskje derfor folk smiler litt skjevt og flirer når jeg sier jeg skal ut å sanke rosenrot. ”Jasså, står dårlig til på den fronten ja?”
Sanking av roten
Røtter bør sankes på høsten etter at urten er avblomstret. Da synker kraften ned i roten og bevares til neste vår. Vask røttene grundig i vann, og skjær eventuelt bort råtne deler. Legg de på Norgesglass og hell over 60% sprit. La blandingen stå i sollyset i 2 uker. Deretter siler du blandingen gjennom et kaffefilter. Den ferdige tinkturen har en nydelig rosenrød farge. Hell den gjerne over på pipetteflasker, og lagre de mørkt. 10 dråper kan has i ett glass vann morgen og kveld når du trenger litt ekstra energi og styrke!
Multer – skogens konge og fjellets gull!
Høsten er på fremmarsj her i landet – og sommerens solstråler har gjennom late sommerdager lagret seg i frukt og bær. Når solen gradvis blir mindre tilstede er dermed tiden inne for å sette tennene i saftig frukt og modne bær, spekket med vitaminer, mineraler, antioksidanter og innkapslete solstråler! Og det vel kanskje ikke så rart at ordet å høste inn forbindes med høsten?
Alle sansene i trening
Det er tid for å finne frem bøtter og spann, ta joggesko på og komme seg ut i skogen og opp i fjellene. Som en motvekt til innestengte treningssentre der musikken dundrer, og den eneste lukten du kjenner er skyllemidlet hun som står ved siden av deg bruker i klesvasken sin, ligger skogen og fjellet der; I skjønn symfoni. Ja, det er rent en treningsøkt å høste inn. Ikke bare fysisk trening, men trening for alle kroppens sanser: lukten av furuskog, lyden av fuglekvitter, synet av naturens fargespekter, smaken og følelsen av en perfekt modnet multe....
Men multemyra mi, den får du aldri....
Multer er denne ukens tema. Populært kalt fjellets gull og kongen av viltvoksende bær! Med en kilopris som sjelden ligger under 90 kroner, regnes multene som en av Norges dyreste bær. Og den herlige gullfargen sender tankene i samme retning: det eksklusive. Grunnen til dets ekslusivitet er vel at de ikke alltid er like lette å finne! Har du først funnet en god multemyr, vokter du den som en hemmelighet. Og de modne multene er ofte vanskelige å få øye på, for de blir gjerne litt blasse i fargen og blander seg med løvet som gulner. Så man burde kanskje heller kalle det å jakte på multer enn å plukke!
Rubus Chamaemorus
Det latinske navnet på multe er Rubus Chamaemorus, og er en del av plantefamilien Rubus. Andre kjente vekster i denne familien er bringebær og bjørnebær. Planten er flerårig med hvite blomster. En multe kan bestå av opptil 20 spiselige segmenter. Den trives best i torvmyr, hei og fuktig mark og gjerne på sur grunn, i stor kontrast til bærets nydelige sødme. Det er også sagt om multen at den trives aller best i fjellsider og lier som heller mot nord. Den er vanlig i hele landet, men de mest ekstreme multeområdene finner man allikevel lengst nord i landet. Multene modner tidligst ved kysten, og generelt bruker man å si at modne multer er å finne mellom midten av juli og frem til den første frostnatten. De saftige bærene blir seige som gummiballer etter de første frostnettene.
God kilde til vitaminer
Multene inneholder flere ulike vitaminer. Vitamin A, vitamin E, Vitamin C og vitamin B. I tillegg til vitaminer inneholder den også kostfiber og antioksidanter. Vitamin A i form av betakaroten er viktig for synet vårt, huden og fosterutviklingen. Et kjent tegn på A vitamin mangel er dårlig syn, så husk å spis masse multer tidlige på sesongen så du får øye på resten av høstens bær! Vitamin E er en viktig del av immunforsvaret vårt og forhindrer harskning av fett i cellene våre. Vitamin C er kjent for å beskytte mot skadelige radikaler, øke opptaket av jern fra tarmen, styrke bindevevet og bryte ned kolesterolet. Bærene er også en kilde til B vitaminet folat som er viktig for fosterutviklingen.
I tillegg til å inneholder mange viktige vitamer, inneholder de kostfiber som er viktig for en god fordøyelse og tarmfunksjon.
Antioksidantene som vi finner i multene er med på å gi farge for å beskytte multen. Antioksidanter har den senere tiden blitt et kjent begrep innen helsebransjen, der man mener at de forebygger kreft, reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer og en rekke andre livsstils-og aldersbetingede sykdommer.
Ikke glem å spise noen munnfuller med bær når du er ute på tur! Ved frysing tapes mange av de gode næringskildene. Så vårt behov for å fylle fryseren til randen med herligetene bør endres litt på. Det er en grunn til at bærene kommer om høsten, det er da vi trenger å spise de! For å beskytte og styrke kroppen frem mot influensasesongen.
Skjønnhet
Multer inneholder det konserverende stoffet benzoesyre, og i dagens foryngende markedsføring av kosmetikk finnes det et utall midler med det mål å konservere oss så vi ikke skal se gamle ut. Ønsker du en naturlig konservering av huden din, så prøv å smør modne multer i ansiktet neste gang du er på tur! Det kan kjennes litt klissete og barnslig ut, men ordtaket sier vel at du er ikke voksen før du tør å være litt barnslig! Er du av typen som heller vil kjøpe dyre kremer, finnes det en krem blant annet fra merket Lumene med multer i på markedet.
Tilbredning
I forhold til andre frukt og bær, er ikke multene brukanes til alt. Dens skjørhet gjør at den egner seg best som den er, med ingredienser som ikke overstyrer multenes sjarm. Så det er kanskje ikke så rart at det ikke finnes et utall av oppskrifter på multeretter, men at det er multekremen som rager som den beste og mest velegnede bruken av multen! Gjør du som Andreas Viestad og inviterer litt ekte vaniljefrø og frisk rosmarin i kremen, får du en ny vri! Er du som meg, og ikke er så glad i det som er altfor søtt anbefaler jeg Tines vaniljekesam med nyplukkede og usøtete multer som topping. Vaniljekesamen er et flott produkt jeg bruker mye selv, da den har ekte vaniljefrø i seg fremfor den kjemisk fremstilte vaniljen ”vanillin” som industrien bruker i store mengder. Forskning har vist at vanillin er særlig ugunstig for barn, da den kan føre til hyperaktivitet og uro.
En annen populær tilbredning av multen er multelikør. Ingenting er som å åpne en flaske hjemmelaget multelikør når mørket kommer snikende og regnet pisker rundt hushjørnene. Små flytende soltråler som både varmer og gir sødme.
Oppskrift på multelikør:
Fyll multer på et Norgesglass
Hell på 60% sprit så det dekker multene
La det stå 5 uker i sollys, og ryst på glasset annehver dag
Sil deretter spriten fra bærene.
For hver liter avrent sprit lager du sukkerlake av:
4-5 dl sukker
1,5-2 dl vann
Avkjøl laken og bland med spriten
Lagre likøren i minst et par mnd før du smaker på den.
Næringsinnhold:
Per 100 g multer:
Vann 84 g
Kj 191
Kcal 46
Protein 1,6 g
Karbohydrat 4,4 g
Fett 1,1 g
Multene skjermes også gjennom lovverket vårt: Det er faktisk ulovlig å plukke multekart!
Guddommelige Bringebær!
Bringebær var en verdsatt urt å dyrke blandt munkene i de middelalderske klostrene. Munkene hadde på den tiden mye av ansvaret for de syke i samfunnet, og tidlige skrifter viser at de visste hva de holdt på med. Ikke bare var munkene opptatt av den medisinske virkningen, men også av alt som smakte godt. Og jeg må si meg enig med de middelalderske munkene; ingenting smaker så godt som nyrørte bringebær!
Rubus ideae
Bringebær befinner seg i Rubus-slekten sammen med kjente bær som multe og bjørnebær. Bringebærbusken er flerårig, med svake torner og hvite blomster. Bæret er oftest rødt, og i sjeldne tilfeller gulorange. Bringbær trives godt i åpen skogsmark, hei, sump, jernbanefyllinger, brakkmark og lett og sandig jord. Den er vanlig i hele landet, men sjelden så høyt opp som Finnmark. Man har to arter av bringebærene; Villbringebær og Hagebringebær. Villbringebærene er ofte litt mindre, men mye mer aromatiske enn Hagebringebærene. Bærene modnes i juli-august, avhengig av vær og temperatur. I fjor opplevde jeg å plukke akkurat modnede bringebær mens snøen dalte på fjellene rundt meg. Å plukke bringebær med lue var en ny opplevelse!
Styrke
Bringbærene tilhører en undergruppe av Rosefamilien (Rosaceae), som kjennetegnes som sterke og robuste planter. I Sverige kalles bringebær både Brandbär og Brinnbär, fordi buskene liker seg godt i jord der skogbranner har herjet.
Lange tradisjoner
Selv ikke på steinalderen var man særlig glad i steinene i bringebærene! Det er faktisk funnet såpass store mengder bringbærstein samlet på ett sted fra steinalderen, at det antakelig er snakk om avfall etter saftpressing. Også i medisinske skrifter fra 1500 tallet og fremover dukker bringbærene opp. I tider med mye pest ble det sagt at man beskyttet seg ved å lukte på bringebæreddik hver dag. Så kanskje vi burde sette ut en skål med bringebæreddik ved siden av desinfiseringsdispenserne denne høsten?
Meditasjoner over bær
Bringebærene kom til Norge på 1700-tallet, og man kan jo bare tenke seg hvordan det var å smake på et bringbær for første gang. Det er synd at mange av matvarene man smaker for første gang, er så tidlig i livet at man ikke har minner fra det. Men kanskje går det an, og prøve å smake på ting på nytt gjennom en liten ”bær-meditasjon”! Finn en fin og rolig plass å sitte – gjerne ute i skogen. Lukk øynene og pust rolig et par ganger. Prøv å tømme sinnet for alle tidligere erfaringer. Nå er du klar for å putte bringebæret i munnen. Jeg er sikker på at du kommer til å kjenne en eksplosjon av smak, og få en helt ny opplevelse av bæret!
Fruktbare bær
Bringebærplanten er et velkjent middel blandt gravide kvinner. Bringebærblader virker nemlig avslappende, styrkende og sammentrekkende på livmoren. Man bør ikke begynne å bruke bringebærblader før de siste 3 månedene av graviditeten, da denne behandlingen ofte er meget effektiv. Det sies at den setter i gang fødselen, og gir en lettere og raskere fødsel. Etter man har født, kan man gjerne fortsette med bringbærblader, da det også stimulerer melkeproduksjonen. I tidligere tider ble det også ofte brukt for å stanse blødninger etter en fødsel. Det sies også om bringebærbladene at de vil lette menstruasjonskramper og kraftige menstruasjoner.
Bringebærblad
Bringebærbladene inneholder blandt annet garvestoffer, organiske syrer og vitamin C. De har en sammentrekkende virkning, og egner seg derfor godt ved tilstander som løs mage og blødninger. C-vitaminet vil også hjelpe til å styrke slimhinnene. Bringebærblader kan brukes både innvortes og utvortes. Utvortes kan de legges som omslag på sår, lette forbrenninger og åreknuter. Har du sår i munnhulen, eller har sår hals kan du bruke te laget av bringebærblader som gurglevann. I Tradisjonell Kinesisk Medisin har bringebærbladene vært et kjent middel for å styrke nyrene, og å forhindre ufrivillig vannlating. Avkjølt og filtrert te av bringebærblad sies å lindre bindehinnebetennelser på øyet (konjunktivitt).
Bæret
Selve bæret inneholder vitamin C og jern. Jerninnholdet er nok mye av grunnen til at bringebær har blitt sett på som en kvinneurt med evne til å lindre ulike blødningsforstyrrelse. Selve bæret blir nok oftere brukt i matlaging enn som medisin. Bringebæret trenger ikke jåle seg til med fancy ingredienser. Ofte er nyrørte bringebær med litt rårørsukker alt som skal til for å få tennene til å løpe i vann. Ønsker du å bruke noe annet enn sukker til søtning, kan du gjerne blande inn litt godt modnet og most banan. Da bringebæret inneholder lite benzoesyre som gir holdbarhet bør du ikke la syltetøyet stå for lenge i kjøleskapet før det fortæres, men det er ofte ikke noe problem!
Urtete av bringebærblader:
En liten håndfull friske eller tørkede blader (bør høstes på våren)
5 dl vann
La bladene småkoke i vannet i noen minutter. Deretter skal det trekke i 15 minutter før det siles av. Du kan gjerne drikke 2-3 kopper om dagen.
Innhold per 100 g bringebær
Vann 87 g
Kj 122
Kcal 29
Protein 1,1 g
Karbohydrat 3,2 g
Fett 0,4 g
Subscribe to:
Posts (Atom)